Steigen prestebolig

Bispedømme: Sør-Hålogaland bispedømme
Bolignummer: 437
Adresse: Prestegårdsveien 1 8289 Våg

Presteboligen ligger på Laskestad i Steigen kommune omtrent to kilometer fra Steigen kirke. Den monumentale hovedbygningen ble oppført rundt 1884 av sogneprest Wisløff som var byggherre. Han anla også en nyttehage som fikk en historisk betydning for utbredelse av hagekultur og landbruk i Nord-Norge. I 2023 fikk Steigen bygdetun Hageselskapets hagekulturpris for arbeidet med bevaring av den gamle hagen. 

En gammel historie

 

 

Prestegården består av to fredede bygninger: hovedhus og et stabbur. Låven på Laskestad, oppført 1869, var en av de første enhetslåvene som ble oppført i landet. Prinsippet var at en uthusbygning måtte utbygges rasjonelt og at alle slags husdyr under ett og samme tak var gunstig. Senere er denne låven blitt revet og er erstattet med en nyere. Stabburet fra 1880-årene ligger øst på tunet. Det er rødmalt og har et enkelt klokketårn.

Allstad har stilt arealer til rådighet på Steigen prestegård som vil kjøre et større prosjekt på overlevelse av busker og trær i et eget forsøksfelt.

Steigen prestegård har en lang historie. I den fortellingen har prestekone Amalie Wisløff en viktig plass. Hun og mannen var hageinteressert, og den dag i dag blomstrer Steigenliljen som et levende minne fra deres tid på Steigen og Engeløya

Den unike hagen på Steigen og på Engeløya 

Presten Carl Richard Wisløff og hans kone Amalie brukte mye tid på eiendommen i tiden 1870 og 80-tallet. De samarbeidet med professor og botaniker Fredrik Christian Schubeler i Oslo. Til Steigen prestegård sendte han, som til mange andre gårder, frø og planter til utprøving for å sjekke overlevelsesgraden og forstå klimakravet til plantene. Og i forkant hadde et større myrområde blitt drenert og innhegnet for å være forsøksstasjon for dette. Steigen, eller Laskestad som er det opprinnelig navnet, ble et mønsterbruk i distriktet på grunn av nytte og hagearbeidet. Sparebankstiftelsen har valgt ut Steigen prestegård som mottaker av tilskudd fra Schubelers nettverk (2022) som har nettsiden Kvann.